Hva er sirkulær økonomi?

^{_{SIRKULÆR ØKONOMI: Sirkulær økonomi skal erstatte dagens økonomiske system som blant annet bidrar til farlig høye klimagassutslipp og store naturødeleggelser. Illustrasjon: Adobe}} 

Sirkulærøkonomi skal skal hjelpe oss å nå bærekraftsmålene^[i] ved å erstatte lineær økonomi, som er det økonomiske systemet vi har forholdt oss til de siste tiårene. Den lineære økonomien drives av produksjon av varer som har kort holdbarhet. Når varene er ødelagt, eller ikke skal brukes mer, ender de opp i søpla. Dette gjelder det meste vi omgir oss med: klær, engangstallerkener, biler, brødristere, bygningsmaterialer og mye mer. Dette har de siste tiårene gitt oss store problemer med voksende avfallsberg og miljøforurensning.

^{_{SIRKULÆR ØKONOMI: En sirkulær økonomi etterligner naturens kretsløp, det vil si at varer og råstoff kan brukes igjen og igjen uten at det ender opp som ubrukelig avfall. Avfallspyramiden viser oss noe av hva som er viktig å fokusere på for å skape en sirkulær økonomi. Illustrasjoner: Karine Bogsti/Sirkula; Drage, L., Sæther, A. M. (https://ndla.no/image/54777). CC BY-SA 4.0}}

I denne sammenhengen er det viktig å merke seg at alle varer vi kjøper har et miljø- og klimaavtrykk som kommer ut av energien som blir brukt ved uthentingen av råvarene og i produksjonen av varene. Dette systemet fører også til store naturødeleggelser når råmaterialer stadig hentes ut fra nye urørte naturområder.

_{^{OVERFORBRUK: Nordmenn har et overforbruk av varer og forurensende aktiviteter, mange av varene blir produsert utenfor Europa og blir transportert til oss på containerskip. Foto: Ian Taylor/Unsplash}} 

_{Gå bort fra olje og kull}

Lineær økonomi baserer seg på et grenseløst og skadelig forbruk av ikke-fornybare energikilder, som olje og kull. I motsetning til sol-, vind- og vannkraft hvor kilden til energi stadig fornyes, får vi bare brukt energien fra olje og kull én gang. Når olje og kull forbrennes i motorer og kraftverk går energikilden opp i røyk med det samme. I stedet sitter vi igjen med restproduktet CO2, som bidrar sterkt til drivhuseffekten^[ii] og ødeleggende global oppvarming^[iii].

_{^{OLJEBASERT HVERDAG: Fossil energi som olje og kull blir brukt i produksjonen av varer vi forbruker i Norge og i hverdagens kjøreturer med bil. Foto: Igor Peftiev/Unsplash og Jarle Vines}}

Mye av det vi omgir oss med er produsert ved hjelp av kullkraft, for eksempel mange av varene vi importerer fra Kina. Olje på sin side forbrennes i stor skala rundt oss i hverdagen her i Norge. I biler, båter og fly. På en flytur fra Oslo tur/retur New York brennes det for eksempel cirka 300 liter med bensin, per person. Dette gir et utslipp på 700 kilo med Co2 per passasjer. Kjører du 12000 kilometer med en bensinbil i året bidrar du med cirka 1,7 tonn CO2. For å sette det i perspektiv bør Norske utslipp totalt sett ned mot 2,5 tonn C02 per person i året i 2030 for å ikke gå over 1,5 graders målet for global oppvarming. Veien dit er lang, i dag slipper Norge ut 11,1 tonn CO2 per person i året.

_{^{STORE CO2-UTSLIPP: Mange av vanene vi har i Norge, som å fly, har svært høye utslipp av klimagassen CO2. Foto: Darya Tryfanava/Unsplash}}

En hovedoppgave for sirkulærøkonomi er derfor å skape nye forretningsmodeller og varer som ikke baserer seg på grenseløs bruk av ikke-fornybar energi. Det er også verdt å nevne at også produksjon av fornybar energi kommer med en kostnad for klima og miljø. Derfor er det et mål for sirkulærøkonomi å bygge et lavenergisamfunn, hvor man skaper velferd uten å sløse med energi.  

Gjenbruke i stedet for kaste

Utgangspunktet for en sirkulærøkonomi er at produksjonen og forbruket vårt ikke skal gå utover naturens tålegrenser. For å klare dette styrer man etter tre prinsipper ^[iv]: 1. minimere avfall og forurensning, 2. produkter og materialer skal gjenbrukes og resirkuleres, og 3. ødelagt natur må gjenoppbygges.

I praksis betyr dette at en sirkulærøkonomi legger opp til en ny måte å produsere og forbruke varer og tjenester på som tar oss bort fra bruk-og-kast-samfunnet. Dette vil si at man vil gå over til en økonomi som er drevet av nye forretningsmodeller innen utleie, reparasjon og delingstjenester. Se for eksempel for deg at i stedet for at hele nabolaget eier en drill hver, så kan hver enkelt leie drill ved behov. Eller se for deg at prissystemet fungerer slik at det er billigere å reparere jakken din sammenlignet med å kjøpe en ny.

^{_{NY MÅTE Å TENKE PÅ: Sirkulær økonomi krever at samfunnet tenker helt nytt rundt produksjon og forbruk. Det må skapes en økonomi og et samfunn som gir oss velferd uten å slippe ut farlige mengder klimagasser og ødelegge natur. Foto: Markus Spiske/Unsplash}}

Et annet viktig tiltak for å lykkes med en sirkulærøkonomi er å innføre et system hvor det koster å forurense og kvitte seg med avfall. Et eksempel kan være at tilgangen og prisen på flybilletter styres av hvor store klimagassutslipp flyturen gir. Eller at det vil være langt billigere å gjenbruke og rehabilitere gamle kontorbygg sammenlignet med å rive og bygge nytt.

Stimulere livskraft og leve i en smultring

Sirkulærøkonomi blir illustrert med en sirkel, dette fordi den menneskelige aktiviteten i minst mulig grad skal gå ut over naturens sirkulære kretsløp. Det vil for eksempel si at vi ikke kan produsere mer avfall og forurensning enn naturen klarerer å håndtere i sitt naturlige kretsløp. Et aktuelt eksempel er at vi i dag slipper ut mye mer CO2 enn det naturen klarer å håndtere gjennom fotosyntesen^[v]. Dette fører til at CO2 samles opp i atmosfæren, som igjen fører til drivhuseffekten^[vi] som gir global oppvarming^[vii]. Et annet eksempel er det enorme plastforsøplings-problemet i havene, hvor de ikke-nedbrytbare plastproduktene blir en trussel mot livet i havet.

^{_{SMULTRINGØKONOMI: Kate Raworths "smultring-økonomi" illustrerer hvordan sirkulærøkonomi skal være en økonomi som ikke går utover naturens tålegrenser og grensene for et verdig sosialt liv. Skadelig avskoging og plastforsøpling i havet er eksempler på aktiviteter en sirkulærøkonomi ikke vil tillate. Illustrasjon: Doughnut Economics CC BY-SA 4.0 Foto: M. Gryffyn/Unsplash og Naja Bertolt Jensen/Unsplash}}

Tanken bak sirkulærøkonomi er at vi ikke lenger kan ha et økonomisk system som utarmer matressursene våre, fører til farlige klimaforandringer og bidrar til uverdige sosiale levekår. I stedet trenger vi en samfunnsutvikling som fremmer livet i naturen og kulturen i et langsiktig perspektiv. I sirkulærøkonomi symboliserer derfor sirkelen at noe er bærekraftig over tid. Ved å spille på lag med naturens naturlige kretsløp får samfunnet stabilitet og velferd, igjen og igjen, som i en sirkel. En sirkulærøkonomi skal derfor stimulere til livskraft både i naturen og kulturen.

Denne tankegangen er satt i system i Kate Raworths Smultring-økonomi. Smultringen har en ytre sirkel og en indre sirkel. Den ytre symboliserer planetens tålegrenser^_[viii], som: klimaforandringer, tap av verdifull natur og biologisk mangfold, og nitrogen- og fosfortilgangen i jordbruket. Den indre symboliserer de grunnleggende bestanddelene for et godt sosialt liv, som: mat, helse, likestilling og sosial rettferdighet. Hvis økonomien og samfunnet klarer å holde seg innenfor både den ytre og den indre sirkelen, har vi lykkes med å skape en sirkulærøkonomi, ifølge Raworth. Smultringen^[ix] blir i dag brukt som et verktøy for byer og politikere som ønsker å komme i gang med sirkulærøkonomi.

^{_{BYGGE ET ANSVARLIG SAMFUNN: Organisasjoner som Transition network og Doughnut economy action lab jobber i byer og steder verden over for å bygge et samfunn som gir livskraft og velferd både til mennesker og natur. Illustrasjon: Transition network}}

Sirkulærøkonomi i Norge

På noen områder har Norge allerede kommet i gang med en sirkulærøkonomisk tankegang, som med avfallsortering og gjenvinning. Vi er flinke til å samle inn avfallstyper som plast og papir og gjenvinne disse til nye produkter. Panteordningen for brusflasker -og bokser i plast og metall har for eksempel ført til at 95 prosent av det som blir solgt blir gjenvunnet og brukt i produksjonen av nye bokser og flasker.

_{^{PANTEORDNING: Den norske panteordningen på brusflasker -og bokser sikrer at 95 prosent av den produserte emballasjen blir gjenvunnet til nye flasker og bokser. Foto: Katrine Lunke/Apeland}}

Norge har derfor sammenlignet med mange andre land klart å håndtere den økende avfallsmengden på en god måte. Lite av avfallet vårt kommer på avveie ut i naturen, og det som samles inn blir enten gjenvunnet til nye produkter eller forbrent – hvor energien blir utnyttet til for eksempel oppvarming av hus.

Selv om dette er bra, har også Norge en lang veg å gå for å bli en helhetlig sirkulærøkonomi. De norske avfallsmengdene har hatt en formidabel økning de siste tiårene. I 25 års perioden mellom 1996 og 2021 har avfallsmengden økt med over 60 prosent. I 2021 ble det samlet inn hele 11,6 millioner tonn med avfall. Sammenligner vi oss med andre land i Europa ligger vi helt i toppsjiktet. I 2020 lå snittet av innsamlet husholdningsavfall i EU på 505 kilo per person, mens Norge hadde 726 kilo per person^[x]. Det er 44 prosent mer enn snittet i EU-landene.

^{_{GODT OVER SNITTET: Norge ligger høyt over snittet i EU når det gjelder innsamlet avfall fra private husholdninger. Illustrasjon: Eurostat}}

Den store avfallsmengden er et tydelig tegn på at økonomien og samfunnet vårt har et for stort forbruk av naturressurser og energi. Gjenvinning av avfall hjelper litt på problemet, men gjenvinning er heller ikke utelukkende positivt. Aktiviteten krever energi og materialene som gjenvinnes har ofte lavere kvalitet enn det varene opprinnelig hadde. Dette ser vi blant annet ved gjenvinning av plast.

For å skape et lavenergisamfunn med sterkt reduserte avfallsmengder kan det være nyttig å jobbe etter avfallshierakiet. Dette er et sentralt begrep både i norsk og europeisk avfallspolitikk. Hierakiet blir ofte illustrert som en omvendt pyramide. Avfallsreduksjon og ombruk befinner seg øverst på pyramiden, mens restavfall til forbrenning og deponi befinner seg nederst. Pyramiden uttrykker at samfunnet bør satse på avfallsreduksjon og ombruk dersom man ønsker å lykkes med en sirkulærøkonomi.

Nye sirkulære bedrifter

Det finnes flere sirkulærøkonomiske initiativer i Norge i dag som kan ses på som en god start mot målet om en helhetlig sirkulærøkonomi. Bildelingstjenester, som Bilkollektivet^[xi], er et eksempel. Et annet eksempel er nye ombrukskjøpesenter, som Resirkula^[xii] på Hamar og Om igjen^[xiii] i Asker, som jobber med å heve statusen til brukte varer og legge til rette for nye arbeidsplasser innen bruktsalg og reparasjon.

^{_{SIRKULÆRE BEDRIFTER: Selv om sirkulærøkonomi befinner seg i startgropa i Norge finnes det allerede noen sirkulære tjenester -og bedrifter, som sykkel- og bildeling i Oslo og nye gjenbrukskjøpesenter som Resirkula på Hamar. Foto: Mika Baumeister/Unsplash og Hermann Køhn Sæther/Resirkula}}

Sirkulærøkonomi er også et stort satsingsområde i EU, noe som også vil påvirke Norge. Her jobbes det med flere nye regelverk og initiativer som skal fremme sirkulærøkonomi. Dette dreier seg blant annet om nye kvalitetskrav til produsenter og systematisk tilrettelegging for reparasjon og gjenbruk. Det jobbes blant annet med å sette høyere krav til kvalitet i produksjonen av klær, slik at det ikke skal lønne seg å lage billige klær av lav kvalitet som raskt ender opp som avfall. Et annet forslag som diskuteres er å sette krav til produsentene av elektronikk om at varene skal designes slik at de enkelt skal kunne repareres. Se for deg at mobiltelefonene i framtida er designet slik at det alltid vil lønne seg å reparere dem, hvis for eksempel batteriet er ødelagt eller du er uheldig å knuse skjermen.